Adventsfred

Jeg har i hele høst tenkt på at jeg ville skrive et lite innlegg om balanse. Om å finne et likevektspunkt mellom en spennende og krevende jobb, å være til stede for ungene sine, ha tid til å være kjæreste med mannen sin og samtidig finne plass til å ta vare på seg selv med trening og noen stille stunder alene i hverdagen. Kanskje er det både et sunnhetstegn og litt symptomatisk at jeg mens jeg strever med denne balansegangen enda ikke har funnet tid til å skrive blogginnlegg om den... Denne uka gikk det hele ekstra over stokk og stein, fordi jeg skulle holde et seminarfremlegg på universitetet her i Cambridge og har brukt mye tid og krefter til å forberede meg og til å grue meg... Det gikk bra, men etterpå var jeg litt tom. I dag har jeg brukt hele lørdagen på å rydde langsomt opp i huset (legge på plass klærne som har blitt vasket i løpet av uka, re opp alle sengene som står og gaper resten av uka, plukke ødelagte ukeblad-leker ut av lekekurven til Lerke). Rydding kan være ganske meditativt, man rydder liksom hodet også. Denne høsten har gått så fort for meg. Ikke bare har det vært mye å finne ut av med skolestart, fremmed språk for ungene, litt sykdom, og mye jobbting for både meg og mannen. I tillegg er jeg litt sesongforvirret, for først varte sommeren en måned lenger enn vanlig, og så var det varm og fin høst i to måneder som jeg ikke er vant til å ha. Nå har vi fått grå og våt og kjølig høst her - i mitt hodet tilsier det oktober, men i morgen er det altså første søndag i advent! I mangel på nysnø og kulde har jeg kjøpt en vakker liten sammenplanting og hvite stearinlys på den lokale koop'en. I morgen skal vi tenne ett lys i adventstaken jeg har tatt med hjemmefra, og så skal jeg bake hvetekrans. Nybakt adventskrans første søndag i advent er en tradisjon fra mitt barndomshjem som jeg er veldig glad i.

Adventstid er julekalender og julegavetid også. I år har vi lagt lista lavt når det gjelder julekalendere. Det ble innkjøpt legokalender til Hauk og playmokalender til Lerke. Når det gjelder julegaver så slites jeg litt mellom å ikke ville ha alt for mye kjøpestress og å ikke ville ha hjemmelaget-stress heller. Jeg er ferdig med å panikkstrikke i hele desember for å gi bort hjemmelagede gaver til familiemedlemmer som jeg aldri er sikker på faktisk vil ha det de får. Den eneste gaven jeg helt sikkert vil lage i år er sokker til svigersøsteren min. Hun sendte nemlig mail tidlig i november og ønsket seg sånne tynne ullsokker. Da ble det plutselig morsomt å skulle kjøpe garn og finne fram pinner. Her er et underveisbilde - siden bildet ble tatt er den første sokken ferdig og den andre har kommet nesten så langt som på dette bildet, så jeg har håp om at jeg skal få sendt dem avgårde om ikke alt for lenge.

Nå skal jeg drikke litt kamillete og strikke noen omganger før jeg legger meg.

Jeg ønsker alle blogglesere en fredelig advent!

Etter eget hode

Jeg synes alltid det er så vanskelig å finne gode luer, både i butikken og når jeg strikker etter oppskrift. Jeg har et litt stort hode, og vanlige dameluer blir ofte for små til meg. Når jeg skal strikke etter oppskrift pleier jeg å overkompensere for at hodet er stort - med det resultatet at jeg får en lue som er alt for stor og vid, og dessuten med mye gjennomtrekk, fordi jeg strikker litt løst. I år bestemte jeg meg for å prøve å strikke en lue etter eget hode, til eget hode. Her er resultatet:

Luen er strikket på pinne nr 3,5 med vrangbord på pinne nr 3. Jeg startet med 96 masker på vrangborden for å få en stram og god bråt rundt ørene, og så har jeg økt og felt som til en baskerlue omtrent, bare en litt smalere variant.Mønsteret med fletter som vokser ut av vrangborden har jeg sett på sokker, og synes det er så fint, så det har jeg hatt lyst til å prøve lenge.

Garnet er et kapittel for seg. Etter prinsippet "man tager hva man haver" har jeg brukt 2 tråder av et sokkegarn jeg kjøpte i York i sommer. Det heter Bergere de France Cho'7, og består av 65% ull og 35 % chlorofibre, dvs plantefiber. Føles omtrent som vanlig sokkegarn, men litt dårlig meterlengde, bare 125m på 50 g. Jeg brukte omtrent 120 g på hele lua. NB: Det var ikke noe morsomt å strikke flettestrikk med dobbelt sokkegarn på såpass tynne pinner, det ble for hardt og stivt. Men resultatet er en litt mer "vindtett" lue, så da er jeg fornøyd.

Og hvordan passer luen på hodet?

Jeg er godt fornøyd jeg. Den er stram og litt baggy men ikke så veldig.

Her ser dere forresten også et nærbilde av flettejakken jeg fortalte om i forrige innlegg. Den ble kjøpt hos Edinburg Wool Mill, som til tross for navnet ikke selger garn. Synd, for jeg likte som sagt garnkvaliteten veldig godt. Nå har jeg til gjengjeld bestilt meg Nøstebarngarn fra Norge som blir levert av min søster om noen dager. Gleder meg til å få sånt i hendene igjen, det er lenge siden jeg har kjøpt nytt garn derfra - restene varer jo så leeenge;-)

Nede for telling

Høst er forkjølelsestid, og nå har hele familien vært nede for telling etter tur. Hauk har vært hardest rammet, med  feber i fem dager og veldig stygg hoste.  I dag er han endelig tilbake på skolen etter å ha vært borte i nesten to uker (høstferie først), og da er turen kommet til meg. Hodet kjennes som det er tett i alle kanaler. Dermed ble det sofa i stedet for hjemmekontor.

En ting jeg savner her i vårt midlertidige hjem er et skikkelig ullpledd å pakke seg inn i. Lerkes babyteppe (lilla med flying geese-mønster) dekker bare halve kroppen min, så jeg supplerer med en nydelig håndstrikket flettejakke som jeg kjøpte her nede til bare 40 pund, altså under 400 kroner. Det er egentlig kriminelt, for jeg tør ikke tenke på hvilken timepris den som har strikket den har fått. Damen i butikken påsto den var strikket i Skottland, men jeg har mine tvil. Garnet er lekkert, litt sånn tørr "sprø" ull a la Nøstebarn, i en nydelig melert sandfarge. Jeg tror ikke jeg hadde fått garn engang til den prisen hjemme...

Selv strikker jeg på Hauks hettegenser, har kommet til selve hetta nå. Også strikker jeg på en lue til meg selv - det trenger jeg tydeligvis, så kanskje jeg burde ha som mål å få den ferdig før jeg går ut igjen;-)

Jeg må forresten vise et bilde fra Halloween. Vi var på besøk hos noen engelske venner og skar ut gresskarlykter på formiddagen. Det var en morsom erfaring for både store og små. På kvelden fikk ungene gå trick or treat i hagen vår - siden Hauk var syk ble det ikke aktuelt å gå til noen andre.

Oxfam-funn

Vi hadde ikke mulighet til å ta med oss noe særlig flyttelass for dette ene året vårt i Cambridge. Huset vi leier er møblert, men alt av kopper, kar og annet løsøre må vi stå for selv. Jeg har prøvd å være fornuftig og bare kjøpe det vi absolutt trenger. Men jeg er veldig glad i kjøkkenutstyr... Krukkene på dette bildet har jeg vært så heldig å finne på Oxfam - det er en bruktbutikk der inntektene fra alt salget går til bistandsorganisasjonen Oxfam. De beige med blomstermønster er fra Denby, og de matcher tilogmed dekoren på 80-tallskjøkkenet vårt her;-)


Genseren til Hauk vokser stadig. Jeg er i gang med erme nr to nå. Lerke er misunnelig, hun vil også ha en ny strikkegenser. Jeg ser for meg noe med flettemønster, fordi det er det jeg har mest lyst til å strikke selv. Noen som har noen gode mønsterforslag til ei jente på 3 år - genser eller jakke, pinne 3-4?

Høst i Cambridge

Vi bor som sagt i en av de gamle engelske universitetsbyene. Nærmere bestemt Cambridge, hvor universitetet i år feirer sitt 800-årsjubileum. Det er noe litt annet enn universitetet i Tromsø, som ble 40 år i fjor. Tromsø og Cambridge er både veldig forskjellige og på noen måter litt like. Huset vi bor i er et rekkehus, sånn som det vi eier hjemme, bare at dette rekkehuset er omtrent 100 år eldre enn vårt. Gata vår har røtter til Victoriatiden med andre ord. Jeg liker så godt den blå inngangsdøra, og glassmaleriet over den, som dessverre ikke vises så godt på dette bildet.

En av de nærmeste naboene våre er en liten kirke. Den ruver ikke så veldig i gatebildet, så jeg ble litt overrasket da jeg plutselig oppdaget kirkeklokkene den første søndagen vi bodde her. Selv om vi ikke er så veldig flittige kirkegjengere akkurat har vi tenkt å prøve ut familiegudstjenestene de har på søndagene. Eneste problemet er at de begynner 9.30 på morgenen, så da er vi sjelden ferdige med morgenstellet på en søndag. I dag kom jeg bare akkurat hjem fra joggeturen min da de begynte. Men jeg har likevel rukket å bruke kirka en gang - til yogatrening. Her er det nemlig vanlig å bruke kirkene til diverse aktiviteter i lokalsamfunnet, også sånne som ikke har noe med det kirkelige å gjøre. Veldig kjekt synes jeg.

Skolen Hauk går på ligger også rett i nærheten av oss. Den er inngjerdet med en port som åpnes 10 minutter før skolestart og stenges igjen 10 minutter senere - presis. Den første morgenen jeg fulgte Hauk til skolen sammen med Lerke hadde vi tatt sykkelen min innenfor gjerdet. Jeg måtte be vaktmesteren veldig pent om han kunne komme tilbake og låse oss ut sånn at jeg fikk levert Lerke i barnehagen. Den ligger nemlig litt lenger unna og krever helst sykkeltransport. Når jeg skal besøke Hauk på skolen i løpet av dagen må jeg registrere meg i resepsjonen og slippes gjennom en låst dør der. Litt rart med så mye sikkerhet, men i grunnen greit nok synes jeg.
















Som sagt er Cambridge en gammel universitetsby, med mange fantastiske gamle bygg - collegene, som jeg har forstått egentlig rett og slett er en form for studentbyer, har høye spir, tårn og flotte ornamenter. Men det er noen nyere bygg også, og dette, som ligger på veien til Lerkes barnehage synes jeg er både flott og fantasivekkende. Bygget tilhører the Centre for Mathematical Studies, og som samfunnsviter forstår jeg ikke helt hva matematikerne bruker disse små tårnene til, men jeg tenker på astronomitårnet på Hogwarts jeg;-)

Linda etterlyste sammenligninger av norsk og engelsk barnehage. Selv om det er store forskjeller på noen områder, er vi egentlig ganske fornøyde. Rett og slett fordi Lerke er fornøyd. Hun er like glad hver morgen når hun kommer til barnehagen, og hun har fått seg noen gode venninner der også. Da er det ikke så farlig at de nesten ikke har uteområde og at det pedagogiske opplegget nok er noe mer "lek for å lære" enn "læring gjennom lek". De voksne i barnehagen virker stabile, hyggelige og flinke, og de har gode rutiner på det meste. Jeg er nok mer frustrert over forskjellene på norsk og engelsk skole. Det er så sterkt fokus på disiplin og orden, og veldig lite personlig oppfølging av elevene. Jeg har hørt det blitt sagt i Norge at norsk skole har for mye fokus på alt annet enn fagene, men jeg synes i alle fall ikke man bør etterstrebe et system der det faglige går på bekostning av å se hele mennesket. Ikke for store barn eller ungdommer, og slett ikke for 6-åringer!

Falk til Hauk

Tusen takk for alle velkomsthilsener - det er veldig kjekt og jeg kjenner at jeg har savnet bloggland. Jeg har visst en del på hjertet også når jeg kjenner etter - innleggene står i kø inne i hodet mitt. I første omgang vil jeg bare vise fram strikketøyet jeg har jobbet med siden tidlig i sommer:

Genser i Falk - til Hauk:

Mønsteret er fra Dale, og var egentlig tiltenkt noe neonfarget garn de har sluttet å føre. Ærlig talt, jeg synes fargene var i knæsjeste laget, selv for tweens, men mønsteret var flott, og når jeg kommer i gang med ermene vil dere se at noe knallfarger har de enda inne hos Dale.

Genseren vokste veldig langsomt i sommer, men den siste uken har jeg funnet den fram igjen. Hauk har ikke funnet seg helt til rette på skolen enda. Han er 6 år, og skulle vanligvis ha begynt i norsk 1. klasse nå i høst. I stedet ble det engelsk 2. klasse, og tro meg, det er en litt annen kopp med te på mange måter. Vi prøver å hjelpe han på alle måter vi kan, blant annet blir det en del turer til skolen i lunsjpausen hans for å oppmuntre og holde med selskap. Og da strikkes det. Jeg tror ungene mine vet at strikketøy er kjærlighet. Hauk får høre mange ganger om dagen at jeg er glad i han - men en god varm genser som også sier det med mer enn ord er likevel ikke å forakte.

Nå også som trekkfugl

Velkommen til mitt nye lille reir i strikkebloggverdenen. Jeg er en strikkende mamma til to søte små fugleunger: Hauk og Lerke. Det siste året har jeg ikke strikket så mye, men i stedet brukt tid på andre ting. Jeg har jobbet mye, også har jeg begynt å trene. Faktisk ble jeg etterhvert så sterk i vingene at jeg bestemte meg for å ta med fugleungene og pappaen deres på et lite trekkfuglopphold i Storbritannia. Her skal vi være i 9 måneder fremover. Vi bor i en av de gamle universitetsbyene, og her er det mye som er annerledes enn hjemme i Norge. Blant annet har man egne sykkelfelt midt i bilveiene, og det er kjekt når jeg skal sykle Lerke til den nye barnehagen sin hver morgen. I forhold til gamlelandet er været mildt og fint, som seg hør og bør på et trekkfuglmål, men på morgenen kan det være litt småkaldt bak på sykkelen. Derfor er det fint at vi i den bittelille, veldig engelske bakhagen vår har et lite fuglebad som tiltrekker seg frosker, nærmere bestemt:

Froskevotter

Oppskrift: Patons

Størrelse: 2-3 år
Garn: DK Merinoull, brukte ca 35 g på vottene samt rester av hvitt og sort.

Pinner: 2,5mm og 3,5 mm bambus strømpepinner.

Kommentar: Barnehagedamene her i England er skumle. Da de så disse froskene sa de Rippit, rippit, rippit;-)

Siden målet med trekkfugloppholdet vårt er arbeid og ikke strikking vet jeg ikke helt hvor ofte jeg kommer til å oppdatere her i strikkereiret. Jeg har på langt nær samme tempo på pinnene som jeg hadde for noen år siden. Men jeg har oppdaget en veldig fin haberdashery-avdeling på det lokale kjøpesenteret, og de hadde mye fint! Så da blir det kanskje en ting eller to i løpet av høsten...
Legg gjerne igjen en liten kommentar om du kommer innom! Kanskje er vi gamle kjente? Har du blogg lover jeg å komme på gjenvisitt.